Snipp snapp snute – så var dette blogg-eventyret ute

Da var det dags for å runde av denne fagbloggen. De siste ukene har vi holdt på med feltarbeid i forbindelse med dette emnet. Det har vært spennende å få litt mer innsikt i hvordan TikTok-brukere som @politivest faktisk bruker plattformen aktivt til mange ulike formål, som nyhets- og informasjonsformidling, omdømmebygging og underholdning – om hverandre. Jeg har ikke før dette feltarbeidet innsett at det ligger mye mer baktanke bak videoene enn det man kanskje skulle tro. Det var interessant å skulle gå inn og analysere det vi faktisk bruker mye av hverdagen på allerede – nemlig å scrolle gjennom TikTok. Gruppen min startet med å møtes for å snakke om oppgaven og fordele arbeidet. Deretter jobbet vi individuelt og kommuniserte via messenger. Jeg synes gruppearbeidet fungerte bra, og føler vi fikk frem det vi ønsket i feltoppgaven vi leverte og i presentasjonen vi fremførte i forelesning.

Foto: Hentet fra Pexels.com

Jeg har gjennom skrivingen av denne fagbloggen tilegnet meg mer kunnskap om ulike temaer vi har fått i oppgave å skrive om, i tillegg til at jeg har lært om verktøyet WordPress. Jeg føler også at jeg har fått mer kunnskap om hvordan man skriver en blogg, og hvordan man formulerer seg på en litt annen måte enn ved ren akademisk skriving. Det har for så vidt vært en utfordring å finne riktig balanse mellom personlig tilnærming i teksten siden det skulle være en blogg, og samtidig skrive på en naturlig, akademisk og tilfredsstillende måte med tanke på at det er en eksamensoppgave. Samtidig har jeg gjort mitt beste for å få det til, og håper de som leser er enig i dette.

Når jeg ser tilbake på mitt første blogginnlegg nå, er jeg veldig fornøyd med hvordan denne bloggen og dette emnet har vært. Jeg ser at forventningene jeg skrev om i første innlegg står i forhold til realiteten. Jeg har lært meg å bruke WordPress som digital plattform, jeg har lært meg å opprette egen nettside via Wix og fått øvd meg på å formidle mine meninger og budskap gjennom en blogg. I tillegg har jeg lært å lage og redigere videoer, noe jeg vet at jeg kommer til å få bruk for senere, siden jeg ønsker å filme, redigere og legge ut oppskrifter på en digital plattform etter hvert. Jeg er også fornøyd med egen arbeidsinnsats i emnet, og kan bekrefte at jeg har møtt forventningene jeg skrev til meg selv i første blogginnlegg. Alt i alt synes jeg dette har vært et interessant og lærerikt emne, og jeg har lært mye jeg kommer til å ta med meg videre.

Da sier jeg herved takk for meg! Jeg håper at du har likt å lese disse innleggene like mye som jeg har likt å skrive dem:)

Bruk av kunstig intelligens

VG har siden våren 2023 tatt i bruk kunstig intelligens som et verktøy for å lage korte oppsummeringer av artiklene som legges ut på nettavisen. Denne oppsummeringen kan man finne på starten av lengre artikler slik at man kan få et overblikk uten å måtte lese alt innholdet. Oppsummeringen lages ved hjelp av verktøyet ChatGPT, men kvalitetssikres av VGs journalister før det publiseres.

Et eksempel på en slik redaksjonell tekst med bruk av KI i produksjonen er VGs artikkel om helsedirektoratets forslag til nye kostråd som ble lagt ut i går. Her kan du rett etter ingressen trykke på «Vis mer» under en boks som heter «Kortversjonen». Her kan du lese fire punkter som oppsummerer hva artikkelen handler om.

Foto: Skjermbilde fra VG.no
Foto: Skjermbilde fra VG.no

Oppe i høyre hjørne i denne boksen er det en annen knapp man kan trykke på for å se hvordan VG velger å henvise til bruken av KI. Her står det: «Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av VGs journalister.»

ChatGPT kan i mange tilfeller være et svært nyttig verktøy, særlig når man skriver oppgaver. For eksempel dersom man står fast, kan man lime inn teksten sin i ChatGPT, og stille spørsmål for å få mer inspirasjon og løsne litt på skrivingen. Man kan blant annet stille spørsmål om å oppsummere teksten, foreslå problemstilling eller svare på hva teksten hovedsakelig handler om. På denne måten kan du sikre at teksten faktisk svarer på det du ønsker, og hjelpe deg til å få bedre oversikt.

Fordeler og ulemper

Fordelen med KI er at ting blir mer raskt og effektivt enn før. Kapasiteten er stor da KI kan håndtere informasjon ekstremt mye raskere enn det mennesker kan, og forbedrer seg kontinuerlig. Det kan være svært tidsbesparende når ting som tar mye tid for oss mennesker, kan gjøres av en robot istedenfor.

Ulempene er likevel til stede, og en stor bekymring er at vi ikke kan kontrollere KI fullstendig. Hvordan kan vi da sørge for at den ikke forårsaker skade og blir misbrukt med onde hensikter? Hvordan kan vi sørge for at den brukes i henhold til lover, reguleringer og personvern? Blir mennesker erstattet med roboter? Kan KI overta kontrollen og bli selvtenkende?

Dette er risikoer og ulemper som følger med kunstig intelligens, og vi har allerede begynt å ane konsekvensene av dette. Spennende og skummelt er det likevel med all den nye teknologien og det blir interessant å se hva fremtiden bringer innenfor teknologiske fremskritt.

Dette blogginnlegget er basert på:

Tortillatoast i brødrister!

I denne ukens bloggoppdrag valgte vi å lage en LIVE-sending der vi viser hvordan man enkelt kan lage tortillatoast i brødristeren. Vi landet på denne ideen fordi målgruppen er studenter ved UiA, og dette er en enkel og rask frokost som krever få ingredienser og lite tilberedningstid. Det kan derfor være et fint alternativ dersom man er lei av brødskiver og vil ha noe litt ekstra godt, men ikke har tid til å lage noe avansert og tidkrevende.

Foto: Skjermbilde fra LIVE-sendingen

Jeg syntes i utgangspunktet at det var veldig skummelt å skulle gå live uten muligheten til å redigere vekk eventuelle flaue ting eller «dødtid», og det var utfordrende å finne et tema for LIVE-sendingen. Jeg gikk sammen med en venninne, Ida, og vi fant ut at vi ville lage noe mat i sendingen, og endte med tortillatoast siden det går relativt raskt å lage.

Vi prøvde også å følge de fem rådene gitt i forelesning blant annet ved å velge et tema der noe skjer, sette opp telefonen stabilt og i samme format hele veien, tørke av kamera og sørge for god internettilkobling.

Link til LIVE-sendingen:

Jeg synes LIVE-sendingen gikk greit, men hvis jeg skulle gjort noe annerledes ville det vært å planlegge noe vi kunne snakket om mens vi ventet på brødristeren, fordi det ble litt stille i løpet av den tiden. Dette var en spennende oppgave som jeg var litt nervøs for, men alt i alt en nyttig erfaring.

Historien om Bremykt

Det var en gang i tiden da ikke bare livet var hardt, men smøret var enda hardere! Det var så hardt at man kunne spille ishockey med det. En dag fløy smørpucken gjennom målet, over dalen og traff Olav den hellige. Olav satte av sted for å finne den skyldige. På vei forbi huset ristet det så fælt at en krukke rapsolje veltet og blandet seg med smøret.

Plutselig kunne man bake med det, steke med det, og til om med bre det på brødskiven. Det var derfor vi kalte det for bremykt, og alle jublet og var smørblide. Akkurat sånn var det. «Det er lov å smøre litt tjukt på, du trenger bare bremykt.»

– Sitert fra reklamen om Bremykt fra Fjordland

Historier engasjerer!

Historiefortelling er et virkemiddel mange virksomheter velger å ta i bruk for å engasjere sin målgruppe og fange oppmerksomheten deres. Dette har Fjordland gjort på en veldig god måte for å øke merkevarebevisstheten rundt produktet Bremykt i reklamen sitert ovenfor. Folk husker mye lettere hva produktet er når man forbinder det med en historie, og dette bidrar også til at man husker det over lengre tid. I det siste har jeg lagt merke til mange reklamer hvor dette konseptet brukes, deriblant Telenor, Coop, Rema 1000, Tine Go´morgen Yoghurt og mange flere. Dette viser at reklamebransjen har skjønt at dette er en effektiv teknikk når det gjelder push-markedsføring.

Reklamene for Bremykt er svært underholdende da det føles som om man ser på en liten kortfilm, og de er morsomme fordi det som skjer er helt absurd. Det er flere varianter av denne reklamen, men alle tar utgangspunkt i at smøret er så hardt at det er nærmest umulig å bruke. En bestemor forteller barnebarna sine historien om Bremykt sin opprinnelse. Underveis forekommer det noen usannsynlige hendelser som forårsaker at rapsoljen velter og blandes med smøret, slik at det myke smøret Bremykt blir til. Bestemoren «smører» selvsagt litt tjukt på i dette eventyret, men det er jo lov når det er Bremykt 😉

Gjennom historiefortelling bruker Fjordland patos og spiller bevisst på mottakerens følelser ved hjelp av nostalgi, historie og humor. Dette bidrar til å engasjere og fange oppmerksomheten til seeren, og reklamene treffer effektivt de fleste målgrupper. Bremykt blir med dette oppfattet som en trygg, norsk merkevare av god kvalitet.

Dette blogginnlegget er basert på:

  • Reklamen om Bremykt fra Fjordland AS
  • Forelesningen «Digital storytelling – Markedsføring og merkevarebygging» fra 26.02.24

Protein-smash på 1-2-3!

Denne ukens bloggoppdrag gikk ut på å lage en kortfilm, der jeg valgte å gå ut i fra temaet «Jeg logger av». Her har jeg laget en video av hvordan jeg lager en sunnere og mer næringsrik versjon av godteriet smash som man får kjøpt på butikken, med utgangspunkt i at jeg hadde sittet foran en skjerm hele dagen og trengte et lite avbrekk.

Grunnen til at jeg valgte å lage en slik video er at jeg studerer ernæring, og synes det er gøy å lage mat. Derfor ønsket jeg å benytte anledningen til å lage en video med matlaging som tema, slik at jeg kunne prøve meg frem på hvordan dette kan gjøres. Det var gøy å forsøke å formidle min lidenskap for mat og ernæring gjennom en video, og å bruke dette som et verktøy for historiefortelling. Muligheten for at jeg ønsker å fortsette å dele oppskrifter og matvideoer på denne måten er stor, så dette var veldig nyttig!

Jeg synes at dette var en veldig lærerik og spennende oppgave utenom det vanlige. Da vi først fikk tildelt oppgaven tenkte jeg at det var skummelt å skulle finne på noe å filme, og ubehagelig å spille inn samt høre sin egen stemme på video, men jeg er fornøyd med resultatet og opplevde at det gikk mye bedre enn forventet. For å redigere sammen klippene mine brukte jeg redigeringsappen «Capcut», som var enkel å navigere selv om jeg ikke har erfaring med å redigere videoer. Videoen dekker kravene for opptak og redigering med mobiltelefon, anslag, gjennomgående voiceover, musikk, kontentum, tekst og effekter som stillbilde og økt videohastighet. Alt i alt en fin oppgave og en morsom erfaring.

Fra negativt fokus til matglede!

Kalorier, proteiner, karboloading, vektløfting, bulk, cut og sosialt liv. Alt dette er ting som er viktig for mange unge i dag, men å få alt til å passe sammen i hverdagen kan være en stor utfordring.

I boken «Sosiale medier» snakker Aalen og Iversen om at sosiale medier kan dekke behov for informasjon, underholdning og tidsfordriv, fellesskap og sosial interaksjon og personlig identitet. Siden unge bruker så mye tid på sosiale medier, og kan få så mange behov dekket gjennom det, er det viktig at de ikke blir utsatt for mye negativ påvirkning. Derfor er det avgjørende at det finnes påvirkere der som bidrar til noe positivt, og ikke bare til det enorme kroppspresset og det konstante fokuset på mat og kalorier.

En positiv tilnærming fra to influensere

Det er fascinerende hvor mange flinke skribenter som finnes på nett i dag. Emilie Voe Nereng og Hege Saxeide er blant mine favoritter for øyeblikket. Disse jentene er begge store matprofiler som særlig viser seg på plattformen Instagram. Jeg lærer mye av å følge disse profilene, og synes de formidler viktig informasjon på en veldig fin måte.

Et typisk hjelpsomt innlegg fra instagramprofilen til Hege Saxeide.
Video: Via instagram @hegesaxeide

Hege Saxeide er Online coach og viser hvordan man kan ha et avslappet forhold til mat, og deler masse hverdagstips til hvordan man kan nå målene sine uten for eksempel kaloritelling. Emilie Nereng har en bachelor i ernæring, er forfatter av to kokebøker og deler nyttig informasjon om ernæring, helse og livsstil. Begge profilene deler også raske og sunne oppskrifter som kan bidra til en enklere hverdag fylt med næringsrik og fargerik mat.

Et av mange relaterbare og nyttige innlegg fra Emilie Nereng sin instagramprofil.
Video: Via instagram @emilienutrition

Hvordan skifte fokus?

Unge preges av ekstremt mange profiler på blant annet Instagram der fokuset ligger på antall kalorier i mat, hvor mange kalorier de selv spiser, hva de veier og mye mer. Dette kan føre til svært negativt fokus og utvikling av spiseforstyrrelser.

Nereng og Saxeide har valgt å skifte fokus mot god og riktig næring fremfor antall kalorier i mat, som ikke sier noe om næringen i maten. De formidler på en veldig god måte hvordan man kan forholde seg til mat ved å fokusere på næringsrik og hel mat, mye frukt og grønnsaker, og å tenke på å sette sammen fullverdige og sunne måltider som holder deg mett lenge.

Foto: Hentet fra Pexels.com

Min egen erfaring

Kaloritelling og overopptatthet av mat kan fort bli et veldig negativt fokus, det ble det i hvert fall for meg. Jeg begynte å spore maten min i en app for å tilegne meg mer kunnskap om innhold i mat i forbindelse med ernæringsstudiet. Dette var et nyttig verktøy i starten, men ble etter hvert et tidkrevende og unaturlig fokus. Dagene kommer alltid til å variere, så velg heller å lytte til kroppens sult- og metthetssignaler, og spis sunt og variert når det lar seg gjøre<3

Dette blogginnlegget er basert på:

  • Boken «Sosiale medier» (2021), av Ida Aalen og Magnus Hoem Iversen.
  • Instagramprofilene @hegesaxeide og @emilienutrition

Hett på nett – andres oppfatninger foran egne meninger

Sosiale medier påvirker hvem og hva som får oppmerksomhet. Vi deler innhold, reagerer på innhold og legger ut innhold, og ved hjelp av algoritmer vil det samles data om hva som interesserer akkurat deg. Du vil ut ifra dette få opp nyheter, reklamer, videoer og mye mer som passer til det du har vist interesse for i digitale medier.

Sannsynligheten for at vi deler innlegg på nett øker når innlegget vekker sterke følelser. Hvorvidt disse følelsene er positive eller negative er ikke så farlig, men den umiddelbare reaksjonen som forekommer når man er engasjert i noe, eller noe vekker intense følelser, fører også til at slikt innhold spres i mye større grad. Når vi får en følelse av forbannelse, avsky eller begeistring som gjør oss engasjerte, trykker vi mye raskere på del, lik, eller roter oss bort i kommentarfeltet. Ved å dele innhold som interesserer mange mennesker, vil man muligens kunne lykkes i medieverden ved å få mange følgere og potensielt skape en inntektskilde.

Anonym i frykt for stormen

På sosiale medier er de fleste opptatt av hvordan man fremstår overfor de som ser på. Det kan være ødeleggende for en influenser å kommentere for eksempel på politiske saker som Israel-Palestina-konflikten, da folk alltid vil være misfornøyde med fremstillingen, uansett om de er enig eller ikke. Ifølge boken «Sosiale Medier», velger hele 9 av 10 nordmenn å ikke diskutere politikk og samfunn i sosiale medier. At så mange velger å forholde seg anonym og unngå å ytre sin mening kan føre til at det blir en ensidig diskusjon hvor motstemmer ikke kommer frem.

Ting sprer seg på nett som ild i tørt gress, spesielt dersom det er en skandale eller noen har sagt noe dumt. Det er dette som gjør det så utrolig skummelt å eksponere seg på nett. Et eksempel er bildet Sophie Elise la ut, hvor Nora Haukland holder en liten pose med hvitt pulver. Dette kontroversielle bildet ble spredt umiddelbart selv om Sophie Elise slettet det nesten med en gang hun postet det.

Det mye omtalte bildet av Sophie Elise og Nora Haukland.
Foto: Skjermbilde fra Instagram, slettet innlegg fra profilen til @sophieelise

Hett i kommentarfeltet

Mange kan bli hissige når det for eksempel deles nyhetssaker eller videoer som engasjerer mange mennesker. Et eksempel er to bloggere som gjestet «God Morgen Norge». Hun ene nevnte at de begge var heldige med eget utseende, og at dette er et godt utgangspunkt for å bli en vellykket influenser. Dette fikk hun masse hatefulle kommentarer for, da folk mente at hun ikke var noe særlig pen. Hun formulerte seg nok litt feil i intervjuet, men kommentarene sto overhodet ikke i forhold til det som ble sagt.

Dette viser bare hvor fort folk raser i kommentarfeltet dersom du sier noe litt feil, skulle ordlagt deg litt annerledes eller har en upopulær mening om noe. Man må derfor trå veldig varsomt når man eksponerer seg på nett.

Ta vare på hverandre, vær snille med hverandre, og tenk dere godt om før dere legger igjen stygge kommentarer på sosiale medier<3

Dette blogginnlegget er basert på:

  • Kapittel 3 og 4 i boken «Sosiale Medier» (2021), av Ida Aalen og Magnus Hoem Iversen.

Hvordan skal man klare å begrense misbruk av skaperverk?

I det siste har det vært store oppslag i media om ledende politikere som har fusket på masteroppgaven sin. Det er utrolig provoserende at de som lager regelverket og slår ned på studenter som blir tatt i plagiat, er skyldige i å ha gjort samme regelbrudd selv.

Det finnes mange regelverk knyttet til opphavsrett og kildehenvisning i dagens samfunn, og i høyere utdanning er dette superviktig og noe man stadig vekk må forholde seg til i arbeidskrav, innleveringer og på eksamen. Likevel er det nå vår egen forsknings- og utdanningsminister Sandra Borch som har blitt tatt i å fuske på sin egen masteroppgave, da hun brukte direkte klipp og lim fra andres tidligere masteroppgaver i sin egen oppgave, uten å referere til kilden.

De siste årene har det vært mange tilfeller av studenter som blir utestengt fra studiene på grunn av blant annet selvplagiat, hvilket er en svært liten bagatell i forhold til det forsknings- og utdanningsministeren vår har gjort. Det fikk heldigvis konsekvenser for Borch, som valgte å gå av som statsråd. Like etterpå kom det også frem at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol hadde gjort det samme.

Åndsverk og opphavsrett

I boken Digitale Medier av Hannemyr et al., beskrives åndsverk som intellektuelle kreasjoner som er skapt av en selvstendig tankeprosess hos et individ. Dette kan være kunstneriske, litterære eller vitenskapelige verk, uavhengig av hvordan det uttrykkes. Det er individets skapelse og innsats som gjør at noe kan kalles et åndsverk. Personen som skaper et åndsverk, har også opphavsretten til dette verket. Det vil si at ingen har rett til å bruke materialet uten å henvise til opphaver.

Loven om opphavsrett prøver å ivareta en balanse mellom opphavsrettigheter og brukerrettigheter ved at den sikrer menneskers mulighet til å leve av å skape åndsverk, samtidig som den ivaretar samfunnsinteresser, ved at folk sin kreativitet og innovasjon er beskyttet. Slik loven er utformet i dag regulerer den først og fremst fysiske eksemplarer av åndsverk, men loven er ikke særlig godt tilpasset de digitale medienes bruksegenskaper, som er det mest sentrale i dagens samfunn. Dette fører igjen til at opphavsrettslovgivningen kan være vanskelig å håndheve. Bruk av digitale medier gjør at det er vanskeligere å kontrollere spredning av åndsverk fordi det skapes digitale kopier som enkelt kan spres på nett. Dette skaper friksjon mellom brukere, leverandører av digitale tjenester og rettighetshavere og utgivere. Derfor er vi nå i en periode hvor det jobbes med å skape en digitaltilpasset regulering av opphavsrett.

Dersom vi ikke hadde hatt de lovene vi har når det kommer til åndsverk og opphavsrett, ville det vært enda mer utfordrende å kunne tjene penger på musikk, film, design og lignende, da hvem som helst kunne kopiert andres arbeid uten konsekvens. Da ville det blitt lite attraktivt å skape noe nytt og unikt, og lite interessant å betale for slike verk. Derfor er det viktig å huske på å alltid kreditere opphaveren i henhold til åndsverksloven!

Dette blogginnlegget er basert på:

Min aller første blogg!

Skummelt som det er, så skal jeg nå med et dytt fra universitetet skrive min egen blogg om digital formidling!

Digital formidling er et emne jeg ser for meg at blir veldig spennende og lærerikt. Jeg tror også at oppgavene gjennom dette semesteret vil utfordre meg til å gjøre ting jeg aldri har gjort før, som å skrive en blogg.

Foto: Hentet fra Pexels.com

Hva ønsker jeg å få ut av dette emnet?

Dette blir jo en unik erfaring for meg som studerer ernæring, og ønsker å formidle mine råd og erfaringer innen mat og livsstil på digitale platformer når den tid kommer. Jeg håper at jeg gjennom dette emnet blir klokere på hvordan jeg kan bruke digitale platformer på en god måte, for å formidle mitt budskap. Dette kan være i form av å lære å redigere videosnutter, opprette nettsider eller i dette tilfellet; skrive en blogg. Nå er jeg allerede i gang med å sette meg inn i WordPress som digital platform og ser frem til å fortsette med det.

Hvordan skal jeg nå dette målet?

For å lære mest mulig om digital formidling som jeg kan bruke i mitt fremtidige ernæringsarbeid, vil jeg bruke pensum og forelesninger for det det er verdt, og legge inn en god innsats for å bli bedre og lære mest mulig. Jeg skal jobbe jevnt og trutt, og huske på at dette er noe jeg vil få god bruk for senere og motivere meg selv med det.

Og med det avslutter jeg dette blogginnlegget, og ser frem til neste gang, vi snakkes 🙂